Lite visste jeg, når jeg sto opp i morges, at dagen i dag skulle bli en av dem dagene som jeg kommer til å huske ordentlig godt. Jeg vet ikke om det er fordi jeg fikk anerkjennelse for at jeg gjorde en god jobb, eller fordi jeg fikk noe tilbake som ikke bare var vakkert, men et pust fra fortiden.
Jeg gledet meg til å vise Follo folkehøgskole rundt i Konvensjonsgaarden. Læreren innleder med å si at det som skjedde her i Konvensjonsgaarden i Moss var det viktigste som skjedde i 1814. Det var en god start og jeg måtte selvfølgelig gi ham rett i det selv om andre kanskje mener noe annet.
Jeg har noen runder bak meg som omviser i konvensjonsgården og jeg husker de godt. De færreste jeg har hatt var en mann med et lite spedbarn som fikk mat underveis og helt opp til 40 personer med de utfordringene dette fører til. Hver gang er opplevelsen forskjellig. Det jeg formidler, og det jeg lærer, gjør omvisningen bedre og rikere. Jeg er alltid redd at jeg skal ende opp i et trøtt mønster uten høydepunkt og ny innsikt men oftest går det bra og jeg ser at historien berører og skaper undring og gir innsikt i tiden og det som skjedde.
Hva skjedde i dag?
Jeg leste et innlegg forrige dagen. En kollega snakket om betydning å være foreleser, stå i rommet og møte publikum. Blikkontakt! Trenger man egentlig det? Kan vi ikke formidle alt gjennom chatting eller interaktive klasserom. Ikke møtes men kommunisere kun gjennom bilde og tekst. Selv om hun hadde erfaring fra begge måter å undervise på så var konklusjonen at vi trenger forelesere og å se hverandre for å skape det ekstra gode læringsmiljøet. Det som skjedde i dag er et godt eksempel på nettopp dette. Det levende, det improviserende, det lekne. Rommet, møblene, møtet, stemningen det kan ikke skapes på samme måte på nett. ”Virker pianoet?”
Det var det læreren lurte på. ”Du får prøve” svarte jeg, og det gjorde han. Da kom smilet. Å få lov å oppleve sang og musikk fra 1814 skrevet av Nicolai Wergeland. En brudesang, og jeg kan virkelig ikke formidle det. Det var fantastisk, Det ble blåst liv i salen, og pianoet og sangen ga et glimt av 1814 på en ny måte og for meg ble det et følelsesladet øyeblikk.
Det er merkelig når du har hatt en god opplevelse på jobb. Det er akkurat som smilet forblir der lenge og det varmer godt. Du vet at du har gitt noe av deg selv, men også fått noe fantastisk tilbake. Noe uforutsett, noe nytt, du har lært noe. Derfor er forelesning og interaktivitet mellom lærer og elevene så viktig. Du kan skape slike magiske øyeblikk, og noen ganger kommer det ikke fra deg. Men fra andre dyktige kollegaer eller elever som tar vare på øyeblikket og gjør det til noe helt spesielt.
Jeg pleier å si til elevene mine at bilder kan si mer en tusen ord. I dag vil jeg påstå at det kan musikk også.
Vallner Design 